Bichon havanais sine svakheter

Rasen er utsatt for flere svakheter, og vi gjør alt vi kan for å forhindre dette, dette er noen av de:

1: Patellalukasjon

2: øyesykdommer ; dette vil jeg legge ut nedenfor hvilke typer dette gjelder og hva som kan avles på

3: tannsykdommer, periodontitt. dette kan forhindres med daglig tannpuss og rens hos veterinær

4: cherry eye

5: short ulna beskevet lenger ned på siden

6: LEGG-PERTHES SYKDOM beskrevet lenger ned på siden

7: Lever shunt: beskrevet lenger nede på siden,

8: Hofte dysplasi HD

Short Ulna-syndrom

Short ulna" innebærer at den ene av hundens underarmsben ikke vokser som normalt. Dette skyldes en forstyrrelse i rørknoklenes lengdevekst. Rørknoklene vokser i lengden (forlenges) gjennom cellevekst i særskilte vekstplater plassert i hver ende av knokkelen. I underarmen har alle hunder to lange ben (som oss mennesker). Hos friske hunder vokser disse synkront, og underarmen forlenges gradvis i samme takt. Dersom det ene av disse beina ikke vokser i lengden som det skal, kan dette innebære følgende:
ett av underarmsbena blir kortere enn det andre, det benet som ikke vokser "bremser" det andre, slik at man får en buet lengdevekst. Dette fører til at underarmen blir skjev, og at leddene i tilknytning til underarmsbenet ikke får utviklet seg slik de skal. Litt avhengig av hunden og når lidelsen oppdages, kan feilen korrigeres operativt. I noen tilfeller er defekten så liten, at betydningen tilsier at operasjon ikke er nødvendig. En veterinær vil kunne vurdere dette utfra røntgenbilder.

Denne artiklen er sakset fra canis.no og er skrevet av Veterinær Cecilie Strømstad

beskrevet lenger ned på siden:

Legg-Perthes sykdom er en hofteleddssykdom. Tilstanden er karakterisert røntgenologisk som en avflatning av lårhodet. Lidelsen ble første gang beskrevet hos hund i 1937.

Legg-Perthes sykdom forekommer kun hos dvergrasene. Det er ingen forskjell i kjønnsfordelingen på denne sykdommen hos hund.
Sykdommen oppstår i løpet av det første leveåret, varierende fra 3-13 mnd. Gjennomsnittlig alder for opptreden av symptomer er ca. 7 mnd.

I de fleste tilfeller oppstår det gradvis halthet på et bakben. Kun hos 10-15% opptrer sykdommen i begge bakbena. I noen tilfeller observerer eier en akutt oppstått bakbenshalthet. Ofte kommer og går symptomene i begynnelsen, men øker slik at hunden til slutt ikke vil belaste beinet i det hele tatt. Hunden har smerter i hofteregionen, særlig dersom lårbenet føres utover. Lårmuskelaturen svinner i mer eller mindre grad.

Diagnosen bekreftes ved røntgenundersøkels. På røntgenbildet ser man forminsket tetthet i knokkelstrukturen i lårhodet. I de alvorlige og langtkomne tilfellene blir det konturforandringer i form av avflatning av lårhodet og beinpåleiringer i hofteskålen og rundt lårhalsen. I milde tilfeller (ca. 25%) skjer det en spontan avhelning ved at sykt benvev erstattes av nydannet vev. Lårhodets kontur vil imidlertid alltid være forandret.

I de alvorlige tilfellene som medfører konstante smerter, er det nødvendig med operasjon hvor lårhodet fjernes. Lårhalsen avrundes nøyaktig slik at den kan danne "leddflate" mot hofteskålen. Etter operasjon er det svært viktig med fysioterapi i form av aktive og passive bevegelser av det nye "leddet". Svømming kan være en fin postoperativ aktivitet. De fleste pasientene blir smertefrie etter en slik operasjon.

Årsak.
Teorier om hormonelle påvirkninger på blodforsyningen til vekstsonene i lårhodet har vært fremsatt. Foringsmessige forhold anses ikke å påvirke sykdomsforekomsten. Noen klar arvegang ved sykdommen er foreløpig ikke påvist. Familiær forekomst har vært vist hos west higland white terrier og hos fox terrier, og man antar derfor at arv har betydning for forekomsten av sykdommen.

Utdrag av artikkel skrevet av vet. Marianne Langeland i boken "Hund, Avl og Helse"

Dette er utdrag fra en artikkel av Veterinær Marianne Langeland i boken "Hund, avl og helse", utgitt av Smådyrpraktiserende veterinærers forening. Gjengitt med tillatelse fra SVF.

Symptomer på levershunt

Enkelte hunder og katter er født med en feilutviklet blodåre (såkalt intra- eller ekstrahepatisk shunt) i forbindelse med leveren. Næringsrikt blod fra tarmene går utenom leveren i stedet for gjennom leveren. Dette fører til at leveren ikke utvikler seg slik den skal og kroppen blir langsom forgiftet.

Symptomer på levershunt

Symptomene kan være diffuse og vanskelig å oppdage. Ofte bl.a. nedsatt vekst, kramper og endret / sykelig adferd. Tilstanden forverrer seg gradvis, og som regel er eneste effektive behandling en operasjon. Prinsippet bak operasjonen er at man stenger den blodåren som går utenom leveren og dermed tvinger blodet til å gå gjennom leveren. Dette er en krevende og komplisert operasjon.

Ved Evidensia Oslo Dyresykehus utføres både intra- og ekstrahepatiske levershunter operasjoner. Vi benytter såkalte "ameroide constrictorer" eller cellofan-bånd. Dette er innretninger som stenger blodåren langsomt over flere uker. Fordelen med denne operasjonsteknikken er at risikoen for pasienten er betydelig mindre enn med de tradisjonelle teknikkene.

NBHKs retningslinjer for avl.

Øyelysning (obligatorisk ved avl)

Eiere av bichon havanais bør påse at egen hund blir øyelyst. Øyelysning anbefales ved fylte 2, 4 og 6 år. Det kreves at øyelysinger ikke er eldre enn 1 år (12 mnd) ved paringstidspunkt. Avlskrav for øyediagnoser:

Atresi Punctum Lacrimalis/manglende tårepunkt: Kan brukes i avl, men bør parres med hund som ikke har samme feil.

Distichiasis/ektopiske cilier/feilstilte øyehår: Hunder med mild eller moderat grad kan brukes i avl, men bør parres med hund som ikke har distichiasis/ektopiske cilier/feilstilte øyehår.

Katarakt (ikke medfødt): Skal ikke brukes i avl dersom det er krysset av for «affisert».

NB. Nytt av 20.09.21

Dersom det er krysset av for affisert og underpunktet «andre», kan hunden brukes i avl, men anbefales å pare mot fri. Disse forandringene har tidligere kun blitt beskrevet under «beskrivelse».

Alle andre underpunkter enn «andre» på pkt 15 anbefales ikke brukt i avl.

Dersom det er krysset av for «usikker» eller «mistenkt», anbefales det at man ikke avler på hunden før øyediagnosen er ytterligere utredet.

Katarakt (medfødt): Skal ikke brukes i avl dersom det er krysset av for «affisert». Dersom det er krysset av for «usikker» eller «mistenkt», anbefales det at man ikke avler på hunden før øyediagnosen er ytterligere utredet.

Persisterende Pupillmembran (PPM): Hunder med små forandringer kan brukes i avl, men bør parres med hund som ikke har PPM. Dersom det er krysset av for «affisert», vurderer øyelyseren forandringene som så alvorlige at hunden ikke bør brukes i avl.

Primær Linseluksasjon: Bør ikke brukes i avl. Deres foreldre, søsken eller avkom bør brukes med forsiktighet.

Retinal Degenerasjon (PRA): Skal ikke brukes i avl. Deres foreldre, søsken eller avkom bør heller ikke brukes i avl.

Retinal Dysplasi (fokal, multifokal eller geografisk): Kan brukes i avl, men bør parres med hund som ikke har retinal dysplasi.

Retinal Dysplasi (total): Skal ikke brukes i avl

Patellaluksasjon (obligatorisk ved avl)

Hundene skal undersøkes for patellaluksasjon. Patellaundersøkelse skal tidligst skje etter fylte 12 måneder. Klubben anbefaler imidlertid at den ikke tas før fylte 18 måneder. Undersøkelsen skal gjøres av en NKK-godkjent veterinær, og registreres på Dogweb. Kravet om NKK-attest gjelder ikke for utenlandske hannhunder som ikke bor i Norge. Disse må likevel ha en veterinærattest på at de er undersøkt for patellaluksasjon. Det kreves at avlsdyr er frie for patellaluksasjon (0/0).

Hjerte

Ved den årlige vaksinasjonen vil hundens hjerte normalt undersøkes ved auskultasjon (veterinæren lytter på hundens hjerte med stetoskop). Eier kan da be om bekreftelse på at det ikke er oppdaget bilyder på hjertet, og denne kan sendes inn til klubben. Hunder med bilyd på hjertet skal ikke brukes i avl.

dette er IKKE en sykdom men en genfeil:

Korthår hos Bichon Havanais Skrevet av Kim Bellamy I forrige nummer skrev jeg om gener som påvirker pelskvalitet hos ulike raser. Nå vil jeg gå mer inn på vår egen rase, og fenomenet «korthår». Det har en stund vært kjent at det av og til fødes Havanaisvalper som ikke får like lang pels som det en Havanais egentlig skal ha. Gjennom stamtavlegranskninger har man sett at dette er en recessiv egenskap. Det vil si at langhårede Havanaiser kan bære korthårsgen selv om de selv har riktig pels. Dersom to slike bærere parer seg, vil omtrent en fjerdedel av valpene bli korthårede. Dette betyr altså at begge foreldre må bære korthårsgenet for at det skal fødes korthårsvalper. Det har tidligere vært noe usikkerhet knyttet til korthårsgenet. Blant annet har noen fått motstridende svar på ulike DNA-tester gjort i utlandet. Årsaken til det er mest sannsynlig at det, slik jeg beskrev i forrige nummer, er flere ulike gener som kan påvirke pelsen hos en hund. Dersom ulike laboratorier tester ulike gener, vil man få forskjellig svar på testene. Det er ikke publisert forskning som omtaler vår rase og korthårsfenomenet spesielt, og man har derfor ikke egentlig vist sikkert hvilket gen det er man skal teste for. Ved å lese tilgjengelig informasjon om de ulike pelsgenene hos hund, fant jeg ut at det mest sannsynlig var RSPO2-genet som styrte korthår hos Havanais. For å styrke hypotesen har jeg testet både korthårede hunder og kjente bærere, og RSPO2-testen har stemt for alle disse. Nå har jeg testet i overkant av 100 hunder, og vi kan være helt sikre på at RSPO2-genet er assosiert med korthår hos Havanais, og at dette er den rette testet å ta. Jeg har testet hunder fra mange ulike linjer, og jeg mener at utvalget kan sies å være representativt for den norske Havanais-populasjonen. I mitt utvalg er 66% helt frie for korthårsgenet, 31% er bærere, og 3% er korthårede. Det er ikke bare i enkelt linjer man finner bærere, men i veldig mange ulike linjer. Veldig mange har blitt overrasket over at de har bærere. Egentlig er det ikke veldig overraskende at det er såpass mange bærere, for i en populasjon må man ha ganske mange bærere for at det i det hele tatt skal fødes valper som får dobbelt opp av genet og uttrykker egenskapen (i dette tilfellet korthår). Med den fordelingen av bærere og frie hunder som vi har i dag, vil det i snitt fødes ca. 13 korthårede valper per år (forutsatt at det fødes ca. 400 valper per år). Det er hvis man parer helt tilfeldig og ikke tar hensyn til korthårsgenet. Mest sannsynlig har en del oppdrettere vært klar over at de har bærere, og tatt hensyn til det så godt de har kunnet, slik at det har blitt født enda færre enn det. Noen myter om korthår:  «Bærere bør tas ut av avl» - Det er absolutt ikke noen god ide å ta hunder ut av avl fordi de er bærere av korthårsgen! For det første er korthår tross alt ikke skadelig for hunden. Det er ikke en ønsket egenskap, og vi skal prøve å unngå det, men det er ikke krise om det skulle komme til å oppstå heller. For det andre fødes det, til og med om vi ikke tar hensyn til korthår i avlsarbeidet, svært få korthårsvalper per år (ca 13). For det tredje er det nå enkelt å teste hundene for genet. Dersom man parer en bærer med en som er fri, vil det aldri fødes korthårete valper. NKK anbefaler ikke at man utelukker bærere av recessive sykdommer fra avl. De anbefaler at man parer med en som er fri. Det er ingen grunn til at vi skal være strengere, særlig når det ikke engang er snakk om en sykdom. Dersom vi tar bærere ut av avl, vil det innebære at vi utelukker 33% av populasjonen, bare på den ene egenskapen. Allerede da vil vi ha en effektiv populasjon som er så liten at det ikke er bærekraftig. Når man i tillegg skal utelukke hunder på grunn av andre egenskaper, som dårlige øyne eller knær, har vi enda færre igjen å avle på. Av disse årsakene er det viktig at vi ikke utelukker bærere av korthårsgen.  «Dersom vi bruker bærere i avl, vil vi få flere og flere bærere.» Dette er feil. Andelen bærere, frie og korthårede vil være lik fra en generasjon til neste. Det er et genetisk prinsipp som kalles Hardy-Weinbergs lov. Mer informasjon om dette finnes på nettet dersom noen er interessert.  «Det skal bli et krav fra NBHK om at avlsdyr er testet for genet.» Dette er også feil. Avlsrådet har en strategi om at vi skal ikke være strengere enn det som er nødvendig. For at vi skal kreve en undersøkelse i forkant av avl har vi (minst) to kriterier; for det første skal det være en sykdom som har klinisk betydning for hunden, og for det andre skal det være en viss andel av hundene i populasjonen som rammes av den. Det er årsaken til at vi krever patellaattest og øyelysning. Vi kommer ikke til å kreve at noen undersøker hundene for korthårsgen, som for det første ikke har noe å si for hunden, og for det andre forekommer sjelden (antageligvis sjeldnere enn en del andre utstillingsfeil som bittfeil og testikkelmangel). Korthårstesten er derimot et verktøy. Vi ønsker jo alle å avle frem hunder som er så nære rasestandard som mulig, og at så mange som mulig av valpene i et kull skal være av «utstillingskvalitet». Nå har oppdrettere muligheten til å gjøre denne testen, slik at de kan unngå å pare to bærere, og med det være sikre på at de ikke får korthårede valper. Korthårstesten tilbys nå gratis til alle som gir blod til mitt forskningsprosjekt om genetiske faktorer som påvirker atferd hos Bichon Havanais. Ta kontakt på Kim.Kathrine.L.Bellamy@nmbu.no for å få testet din hund, eller se NBHK.info - «forskningsprosjekt» for mer info

Vanlige helseproblemer

Bichon havanais er generelt en sunn rase, men som med alle raser, er det noen helseproblemer de kan være mer utsatt for. Det er viktig å være oppmerksom på disse potensielle problemene for å oppdage og behandle dem tidlig.

Progressiv retinal atrofi (PRA): Denne øyesykdommen kan over tid føre til blindhet. Det er viktig med jevnlige øyeundersøkelser for å oppdage tegn på sykdommen tidlig.

Patellaluksasjon: En tilstand som kan påvirke hundens bevegelighet. Regelmessige veterinærundersøkelser og observasjon av hundens bevegelsesmønstre kan bidra til tidlig påvisning og behandling.

Øresykdommer: På grunn av hengeører er rasen utsatt for ørebetennelser. For å forebygge dette er det viktig å holde ørene rene og frie for hår som kan hindre luftsirkulasjonen.

Tannhelse: Bichon havanais er mer utsatt for tannstein enn mange andre raser. Daglig tannbørsting kan bidra til å forhindre oppbygging av tannstein og andre tannproblemer.